Om hjorten
Hjorten er i vill tilstand utbredt over store deler av Europa og Nord-Amerika. Et typisk kjennetegn hos hjorten er den mørke hårstripa fra nakken og langs ryggen. Denne synes både i den rødbrune sommerpelsen, og i den gråbrune vinterpelsen. Innsiden og baksiden av lårene har et lysere hårlag, og dette er det karakteristiske speilet. Blir dyra skremt eller advart, blir disse hårene ofte sperret, og den lyse overflaten gir skarp kontrast mot den øvrige pelsen. Dette antas å ha en signalfunksjon innad i flokken.
Kollene (damene) når full størrelse ved fem års alder og veier da 80-120 kg. Bukkene er større og vokser lengre, og kan veie opp mot 235 kg ved åtte års alder. Kollene går drektige i snaut 8 måneder, og føder normalt en kalv. Kalving skjer i mai-juni. De nyfødte kalvene veier 8-10 kg. De har lyse prikker som gjerne forsvinner ut over sommeren. I begynnelsen ligger kalven og trykker mens mora holder seg i nærheten. Fra ca. en ukes alder følger kalven mora, og lærer matvaner og adferdsmønster fra henne. Bukkekalvene holder seg med mor til de blir kjønnsmodne, mens hunn-kalvene kan holde seg nær henne i flere år. Bukkene blir kjønnsmodne ved ett og et halvt års alder.
Bare bukkene utvikler gevir. Det første geviret – ved ett års alder - består kun av to rette stenger, noe som har gitt opphav til kallenavnet «spissbukk». Geviret er viktig for sosial status og som våpen bukkene imellom. I vekstperioden er geviret omgitt av et hudlag med nerveceller og blodårer – basthuden – som gir beskyttelse og næring i vekstperioden. Når geviret er ferdig utvokst på sensommeren, tørker basten ut, og bukken fjerner restene ved å feie geviret mot trær og busker. Hjorten kaster geviret i april-mai, og etter ca. 4 måneder er et nytt fullvokst gevir på plass.
Mye av hjortens tid går med til å spise og drøvtygge. I sommerhalvåret har dyra 4-6 beiteperioder i døgnet, om vinteren 2-3. Den mest aktive perioden er om natta og i skumringstimene morgen og kveld.
I slutten av september starter parringstiden (brunsten). Bukkene (hvis det er flere) blir mer aggressive mot hverandre, og i den mest intense perioden bruker han all sin tid på å samle seg et harem, forsvare dem og parre seg med kollene «sine». Bukken kan bli tynn og skranten i denne tiden. I denne perioden kan man også høre bukkene tøffe seg og brøle til hverandre, og det kan bli harde kamper bukker imellom.
For å klare seg gjennom vinteren, er hjorten «programmert» til å redusere aktivitet og stoffskifte i denne tiden. Derfor legger hjorten vanskelig på seg gjennom vinteren, selv om den har rikelig tilgang på mat.
